Lyse øyeblikk

Brahms Ein Deutsches Requiem

I went to a concert last night. The Motet Choir in Hallgrims church, orchestra and soloists performed Brahms. Final concert of this Year´s Festival of Sacred Arts. Conductor was Hörður and soloists Andres Schmidt (who is now professor in Dresden) and Birgitte Christensen from Norway.

The church was packed as usual, but we had an invitation and got the best seats.

I have not heard this work before. And it was too big to digest in one go. Many beautiful passages. I liked the Norwegian soprano. She had a well collected and consentrated voice. And the most glorious frock. It would have stood out on the red carpet at the Oscars. I found Andreas to be a bit under the weather. But his experience and diction saved the day.

Whenever I go to concerts in Hallgrims Church I meet old friends from back in the days. It is a precious added value.

_______________________________________________________________________________________.

Jeg var på konsert i går. Motettkoret i Hallgrimskirke, med orkester og solister framførte Brahms. Avslutningskonsert på kirkemusikkfestivalen for denne gang. Hörður dirigert, Andreas Scmidt (som er blitt professor i Dresden) og Birgitte Christensen var solister.

Det var fullsatt, men vi var inviterte og fikk plass på beste sted.

Jeg har ikke hørt dette verket før. Og det var for stort til at det gikk an å fordøye alt på en gang. Det handlet om livets forgjengelighet og det evige liv, som det sømmer seg et Requiem, og teksten var utelukkende hentet fra Bibelen.
Tonespråket til Brahms er egentlig ikke mitt. Men det var mange nydelige steder.

Jeg likte den norske solisten. Hun hadde en veldig samlet og nærværende stemme. Og en aldeles fantastisk kjole. Den hadde tatt prisen på den røde Oscarsløperen. Og det er en del av inntrykket det også. Jeg syntes Andreas var litt under-the-weather, men rutine og diksjon came in handy.

Et ekstra gode med å gå på konsert i Hallgrimskirke er at det alltid blir gjensyn med gamle og gode venner. Det er et vitne om verdien av kormedlemskap at man kan treffe folk igjen etter kanskje 10 år og fortsatt kjenne fellesskapet. Det kan ikke kjøpes for penger.

Comments are closed.

Discover more from Lyse øyeblikk

Subscribe now to keep reading and get access to the full archive.

Continue reading