På pinebenken

super_katana_asDet var en gang en liten jente som het Askepott.

Hun hadde nette og prinsesseaktige føtter og gikk med sko av glass. Lite hendig! Glass er et lite fleksibelt materiale, det gir ikke etter noe særlig. Det har jeg oppdaget når jeg har prøvd å stappe for mange glass inn i oppvaskmaskinen. Det fikk også søstrene til Askepott erfare da de skulle prøve å presse seg inn i de trange glassskoene – det gikk ikke så greit. De måtte klippe av seg tær og hæler …

Velkommen til benkpresserens hverdag!

Folk som ikke driver med styrkeløft er kanskje ikke klar over det, men styrkeløftere har et uuttrykt behov for selvplageri. “No pain – no gain” tas bokstavelig der i gården. Følgelig har de fått laget robust spesialutstyr som skal hjelpe til og støtte under løftingen samtidig som det skal være så ubehagelig som mulig i bruk. Helst smertefullt. Belter som er så solide at du må bruke motorsag på dem hvis de skulle gå i vranglås, spesialsko som ikke er egnet til å gå i, spesialbånd som du skal surre rundt knærne så hardt du kan – hvis blodomløpet stopper opp har du fått taket på det, ru stenger og magnesium som er alle manikyristers mareritt, knebøy- og markløftdrakter som er moderne avarter av middelalderens rustninger og BENKPRESSSKJORTEN, en slektning av knebøydrakten. En slags niese – liten og innpåsliten.

En benkpressskjorte er ikke noe du setter deg ned og syr hjemme i stuen, selv med overlock. Den trosser alle sydamers grunnprinsipper. Alt vi lærte i håndarbeidstimene hos fru Schei Pedersen er rett ut vinduet.

Denne skjorten har et helt unikt snitt.
Stoffet kommer fra samme fabrikken som laget Stonehenge.
Den har isatte ermer – de er satt i foran.
Når du har den på, står du med strake armer som peker rett forover som en annen søvngjenger. Hvis du har sett filmen The Monster from the Swamp vil du kjenne igjen looket. Når du ligger på benken, peker armene rett opp og du må laste en del kilo på stangen før du i det hele tatt får den ned til brystet.
Noen skjorter er sydd etter tvangstrøyemodellen og er åpne bak.
Det vanlige er skjorter som du får på deg ved å tre dem ned over hodet. Rettere sagt: den trees nedover hodet ETTER at du har fått den på.

Påkledningen er en prosess som krever full innsats fra to voksne mannfolk. Minst. Det bør helst være noen du kjenner bra, eller gjerne vil bli kjent med, for dette kan bli svært intimt.

Det kan være lurt å starte med litt pudder. Talkum på armer og skuldre gjør susen når det handler om å minske friksjon. Pass på at du ikke strør talkum over hele gulvet. Plattingen er ikke noe dansegulv.

Så gjelder det å komme i ermene. Det kan ta litt tid, og folk med klaustrofobi anbefales å ta noe beroligende eller bruke meditasjonsteknikker mens dette pågår.
Hvis du får skjorten opp under armhulene kan du ta en velfortjent pustepause før den skal over hodet.
Nå er tiden inne for å sikre briller, øreringer, gebiss og ev. andre løse artikler. Her kan det også være bra om påklederen kan stå et trinn høyere enn offeret, f.eks i en trapp. Vær varsom med nese og ører. Folk med svak nakke må også være påpasselige så de ikke får en knekk.
Hvis du får skjorten over hodet, kan du ta en ny velfortjent pustepause sammen med påklederne som nå har kommet på at de burde ha plastret fingrene sine FØR de begynte.

Så skal skjorten trekkes nedover mot midjen. Her er store bryster ingen hindring, alt blir meiet ned for fote.
Når skjorten er trukket helt ut og man er kledd til livet, vil en urutinert løfter puste lettet ut og tro at det verste er over. Der tar han feil.
Nå begynner arbeidet med å få skjorten til å SITTE riktig.
Her begynner påklederne å oppføre seg ganske som sydamer. De tar et skritt tilbake og betrakter med hodet på skakke og haken i hånden. Nei, den sitter ikke riktig, vi må trekke litt her, den folden der skal ikke være sånn, denne sømmen er skeiv, opp med armene, trekk bakover, vri her, pust inn, pust ut. Grovjusteringene foregår med spenntak. Finjusteringene foregår med kniping. Istedenfor å stikke med knappenåler, så kniper disse “sydamene” med fingrene. Det gjør stort sett samme nytten. Her gjelder det å se uaffisert ut og kvele skriket. Bestå kvinndomsprøven.

Alt tar ende. Omsider er påklederne fornøyde. Det kjennes bra ut, jeg kan nesten bevege meg. På med beltet. Kan noen spenne det for meg? Armene er faste i skulderhøyde.
Nå skal det løftes, så får vi se om det var bryet verdt ..

Et lite tips til slutt: når skjorten skal trekkes av igjen, skal du tviholde på bh-en så du ikke får en ufrivillig Janet Jackson – glipp.

Havrelefse er godt, men “striskjorte” hadde jeg ingen klar forestilling om hva var.
Ikke før jeg begynte med styrkeløft.

%d bloggers like this: