Lyse øyeblikk

Kabaret

Jeg er mørbanket. Tre timers utstyrtrening i Mosó.
Endte i 140 x 2 i bøy. Ikke helt dype nok, men ikke så langt unna. Det er innen mulighetens rekkevidde. Jeg må kjøre bredere benstilling og være tøffere i hodet.
Tok mark i drakt. Det er første markløft i drakt jeg tar siden 2005. Faktisk. Og jeg hadde glemt hvordan man skal gjøre det. 130 var urtungt. 135 gikk litt lettere. Og jeg avsluttet med 140 som var tungt, men greit. Jeg lurer på om jeg ikke like godt skal bruke drakt på stevnet.
Men det er jo så vondt! Og blåmerkene springer ut som vårblomster. No pain – no gain

Var på Hólabrekkuskóli for en av de siste gangene i min karriere som foreldre. Kanskje nest siste gang. Rart. Jeg har hatt unger på den skolen sammenhengende siden september 1987. Og nå er det slutt. Vi er flere mødre som “går ut” nå og har hatt kontakt med hverandre og jobbet sammen i alle mulige sammenhenger i foreldrelaget i årevis.
Denne gangen var det generalprøven på skolerevyen. Dagný spiller en av de store rollene og gjorde det kjempebra. Jeg ante ikke at hun var et sånt skuespillertalent. Og hun sang så nydelig at jeg ble helt paff. Hun pleier ikke å synge hjemme. Men oppe på scenen foran hele salen stod hun alene og sang uten akkompagnement. En liten, men helt ren, stødig og myk stemme. Full kontroll. They never cease to surprise you, do they?
Det var litt vemodig å se de store ungdommene der oppe. Jentene har jeg fulgt på nært hold, men jeg kjente omtrent ikke igjen guttene som jeg ikke har hatt så nær kontakt med på noen år. For ikke lenge siden satt de ved kjøkkenbordet vårt og spiste boller og drakk saft…

Comments are closed.