Lyse øyeblikk

Ord / orð

Fra jeg var liten har jeg vært glad i ord. Som andre likte biler, fotball, sminke, hester og musikk, likte jeg ord. Ordkunst var min kunstart. Et godt ord, en god formulering kunne sitte igjen i min ellers ganske hullete hukommelse.

Selve ordene, lydene, substansen i dem. Jeg kunne smake på dem og nyte både uttrykk og betydning. Ordenes slektskap og historie er fascinerende. Ord er som levende vesener med sin egen slektstavle, ungdom og alderdom. Og død. Sin egen identitet.

Da jeg var liten laget jeg lister over mine yndlingsord. Først på listen stod SMARAGD. Både klangen og assosiasjonene det gav syntes jeg var vakre. Det hadde en eksotisk og krydret smak.

A-lyden er i det hele tatt en varm og hemmelighetsfull lyd med en orientalsk duft. Smaragd, granat, Granada, Alhambra, Taj Mahal, Madagaskar, kanasta..

Canada og Alaska ødelegger inntrykket litt. De høres mye varmere ut enn de er.
………………………………………….
Alveg frá barnæsku hef ég haft áhuga á orðum. Þegar hinir krakkarnir hugsuðu um bíla, fótbolta, meik, hesta og tónlist, husaði ég um orð. Orðlist var mín listgrein. Falleg orð, orðheppni festist í minninu, sem annars var frekar holótt.

Sjálf orðin. Þau höfðu hljóð, voru áþreifanleg, höfðu lit og bragð og merkingu. Ætterni og saga orðanna var spennandi viðfangsefni. Orð eru eins og lifandi verur með ættarsögu, æsku, blómaskeið og elli. Og dauða. Orð eru einstaklingar.

Þegar ég var stelpa gerði ég lista yfir uppáhaldsorðunum mínum. Efst var orðið SMARAGD. Hljómurinn og hughrifin voru falleg. Bragðið var framandi og kryddað.
A-hljóðið gefur heitan og dulmagnaðan hljóm með austurlenskum ilmi. Smaragd, granat, Granaða, Alhambra, Taj Mahal, Madagaskar, kanasta …

Canada og Alaska skemma eiginlega fyrir. Þau hljóma miklu heitara en þau raunverulega eru.

Comments are closed.