Lyse øyeblikk


Kulturmaraton

Jeg er heldig som har sånne venner som Thorhild.
Da hun hørte at jeg var på veg til Oslo, brettet hun opp ermene og begynte å planlegge årets kulturmaraton. Ikke før var jeg landet i Norge før vi gikk på med krum hals. Hun hadde funnet ut hvordan hun kunne proppe mest mulig kultur i meg på kortest mulig tid.
Vitalismen som impuls i nordisk kunst.
Vi begynte i Munch-muséet, unnskyld Mu-u-nch muséet. Der var det utstilling om vitalismen som impuls i nordisk kunst 1900-1930. Det så ut til å dreie seg om nakne mannfolk som løp rundt i naturen og badet og koste seg. Vi syntes det så spennende ut. Det syntes Arne også, som kom og var med oss.
Det var faktisk en interessant utstilling, sånne temautstillinger kan være både opplysende og vakre når de er så profesjonelt satt opp. Det var nakne mannfolk über alles. Menneskets (les:mannens) livskraft formelig sprutet ut av lerretene. Naturmenneskene inspirert av Nietzches naturfilosofiske idéer drev sine herdende gymnastiske øvelser ute i snøfonnene, nakne. Helt Nansen-sk.
Jeg hadde liksom trodd at kroppsdyrkelse var et produkt av vår tid, med det er det jo ikke i det hele tatt. Den sunne og sterke kroppen var idealet dengang, dyrkelsen av livskraft. I dag er det kanskje mer dyrkelsen av utseende. Den sunne og spreke kropp kan vi beundre foran tv-skjermen når vi ser profesjonelle utøvere boltre seg.
Etter ustillingen hadde vi tenkt å ta en vanningspause i kaféen, men der var det stengt. At Munch, unnskyld Mu-u-nch muséet stenger kl. 16.00 en fredag er en skandale. Skal folk skulke jobben for å se kunst, eller?

Skulpturer møter kildene.
Vi dro til Nasjonalbiblioteket og så utstillingen Skulpturer møter kildene. Det var skulpturer av Nina Sundbye, motiv: Ibsens kvinner.
Det var interessant å se, og også fint å besøke det erværdige gamle biblioteket. Det er alltid en egen stemning på sånne steder.
Jeg ser at jeg må lese Ibsen på nytt i anledning året. Det er sikkert 20 år siden sist. Minst. Nå blander jeg villender, fruer fra havet, byggmestre, små Eyjolfer og grønnkledde folkefiender i villt sammensurium. Jeg må skjerpe meg.
15. mai skal jeg se Peer Gynt på Islands nasjonalscene, regissert av Baltazar. Det er en “moderne” forestilling og foregår i sin helhet på et sinnsykeasyl. Jeg har bange anelser, “moderne” er et ord jeg har blandet erfaring med i teatersammenheng. Men, men, jeg får stille med åpent sinn.
Jeg har jo sett en del Ibsen i min tid. De som sitter best i minnet er Gisle Straume som Stockmann i fjernsynsteateret (hvis jeg ikke husker helt feil), en alternativ oppsetting av Hedda Gabler på den Nationale Scene i Bergen. Oppsettingen var laget av en engelskmann og het bare Hedda. Og Peer Gynt på Akureyri byteater, halvprofesjonell, men med en norsk scenograf og lysdesigner, Kristin Bredal, som hadde de mest geniale løsninger jeg har sett.

Gymnaslærer Pedersen.
Vi traff Inger Sofie og gikk på kino for å se Gymnaslærer Pedersen. Arne, som allerde hadde sett den, stod over. Jeg gikk på gymnaset i 70-årene og husker de ulike personene i filmen. Hele den perioden i norsk politikk og kulturliv må være enestående, og jeg skjønner ikke hvordan AKP-ml kunne oppstå i landet. Kanskje har det bakgrunn i samme folkesjel som forårsaker religiøse vekkelser. Troen på den absolutte sannhet. Evnen til å ta seg selv så inmari høytidelig.

Vi spiste middag på Grand. Ifølge menyen spiste jeg fiske suppe og brei flabb.
Maten var god den, selv om det var så som så med skrivekunsten. Og det på Ibsens gamle stamsted!

Søndag besøkte vi Bogstad gård.Jeg har ikke vært der før, men har tenkt å dra tilbake dit i sommer. Ekki spurning. Vi dro for å besøke Nico i smien hans. Det var fascinerende å se. Jern er et materiale jeg aldri har hatt noe forhold til, ikke det mest nærliggende liksom. Men jo mer jeg tenker over det, jo mer fascinert blir jeg. Han gav meg en lysestake med varmt fargespill og raffinert form. Det var koselig.

Jeg fikk med meg to utrolige skulpturer. Foran Oslo S stod det en kolossal TIGER! Jeg trodde ikke mine egne øyne. Hvor teit er det lov å være. En TIGER i Oslo sentrum?? Tigerstaden?? Er det det som er saken? En mer malplassert og ille tilpass tiger har jeg aldri sett.
Denne skulpturen ble likevel forbigått på teithetsskalaen av Hansken. Wenche Gulbrandsens skulptur midt på Christiania torg. Noe så PINLIG. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Alvorlig talt. En skulptur kan være stygg, forargende, provoserende, kjedelig og likevel gjøre nytte for seg. Men teit? Nei, det holder ikke.

Det var nydelig vintervær i Oslo denne helgen og folk i alle størrelser var ute på ski. Oppe i Holmenkollen smala og smalt det i skiskyttere på tur. Jeg kunne tenke meg en Holmenkollsøndag en gang.


Pleasures

I have decided to start a new collection. A collection of pleasures. Is there anything more worth collecting? Not in my world anyway.
I have been blessed with the ability to find pleasure in everyday simple things. That is one of my favorite talents.

My pleasures so far today:

– Reading the morning paper in bed with a large mug of fragrant coffe.

– Enjoying one of my absolute favorite books, Allende: The House of Spirits, superbly translated into Icelandic by Þór Vilhjálmsson. I first read that book when I was 9 months pregnant with my third child. Maybe I was ununsually susceptible to the story because of my condition .. I was so fascinated by it that I brougth it with me to the maternity ward and put it down just long enough to have my baby. Then the only thing I wanted was to get back to the book! I am reading it now for the second time. It is a wonderful thing.

– Training without hurry. Usually I have to watch the clock during training because I need to get back to work or someone is waiting for me. Now that I have my summer holiday I can take as long as I want. That is nice.

– The knowledge that everyone in my family is safe and sound. That gives me intense pleasure, the ultimate joy.


Leave a comment

Lapsang souchong

Jeg var i London i helgen. Og som vanlig innom Fortnum & Mason. Det er en opplevelse å handle der. Det er en opplevelse å gå på DO der. En toalett-dame står klar med kluter og vellukt utenfor doen og går inn etter hver bruker og vasker!
Jeg pleier å gå i sjokoladeavdelingen og i teavdelingen. Denne gangen handlet jeg en svær boks med laspang, skikkelig god. Nå stinker jeg ut hele kontoret her for de andre ..
Og en pakke med hvit te, veldig aromatisk, men litt tam etter lapsangen.
En boks med krydret julete. Jeg stod over jasminen denne gangen.
Og så handlet jeg en boks med tyrkiske fikner. Delikate, hver fiken myk og søt, separat innpakket i folie og nedlagt i en flott dekorert blekkboks med motiver fra hellensk mytologi. Det var mest pga boksen jeg kjøpte dem, den blir en flott tilvekst i samlingen jeg har i vinduet på jobben.

Å gå i F&M og handle og sitte i høstmørket og drikke Lapsang Souchong er en nytelse. Pleasure.


1 Comment

Færni

Tungumál er færni, ekki svo mikið kunnátta. Eins og smíðar eða fótbolti. Þetta er ég alltaf að segja nemendum mínum.
Þú getur haft mikla þekkingu um fótbolta. Þú getur lesið 100 bækur um fótbolta. Þú getur kunnað nöfnin í öllum byrjendaliðum Chelsea frá upphafi. Þú getur verið prófessor í fótbolta. það þýðir ekki endilega að þú sért neitt sérstaklega góður í fótbolta.
Fótboltaspil er nefnilega ekki þekking, það er færni. Og færni öðlast menn bara með því að æfa og stunda það sem um ræður. það er eins með tungumál, m.a. norska. Þú lærir ekki norsku í eitt skipti fyrir öll og svo kanntu það. Þú þarft að stunda norskuna, æfa hana reglulega.

Það þýðir ekki fyrir Eið Smára eða Ronaldo eða hver sem er að mæta á æfingu og segja: ég þarf ekki að æfa, ég KANN að spila fótbolta. Það er auðvitað rétt hjá honum. Hann KANN alveg að spila fótbolta. Það er bara ekki málið. Ef hann mætir á æfingu með þetta attitude verður hann fljótlega settur út af liðinu.

Á sama hátt þýðir ekkert fyrir nemendur að koma til mín og segja: Gry, ég þarf ekki að gera þetta verkefni, ég KANN alveg norsku. Vissulega kanntu norsku, en ég er viss um að ef þú gerir verkefnið og sendir mér það get ég bent þér á marga hluti sem má bæta, margar leiðir til að gera verkefnið ennþá betra. Ef þú tekur það til greina eykur þú þína færni í norsku. Og það er það sem málið snýst um.