Lyse øyeblikk


Masse musikk

Det har vært mye musikk i det siste. 22. november feiret Hörður 50 årsdag. Det startet med en times program i Hallgrímskirkja. Begge korene sang og gjestene fyllte neste hele kirken. De sang bl. a. Frank Martin´s messe for to kor. Den er ulidelig vakker. Den skal framføres på konsert i februar og dit skal jeg gå!
I anledning bursdagen og Motettkorets 20 årsjubileum kom det ut en bok for spesielt interesserte. Jeg skrev en liten notis i den: 12 ár í sópran.

Så var det symfonikonsert med teatergjengen 27. november. Nytt verk av Áskell Másson: Frón. Svært islandsk! Islandske stev med lydeffekter. Litt rart, men ganske fengende. “Interessant” er vel det riktige ordet. Og så Rachmaninoffs pianokonsert nr 2 i c-moll. At det går an å skrive sånn musikk! Hvor kommer den fra? Det var en russisk pianist som spilte, Lev Vinocour. Han var virtuos, men jeg syntes han spilt litt vel “soft”. Jeg var ikke enig i hans bruk av pedal.
Til slutt Sibelius symfoni nr. 5 i i Ess-dur. Kraftige greier full av overraskelser.

1. søndag i advent var det adventsstund i kirken som vanlig. Dagný og koret sang så fint. Hele familien stilte, utenom Nils som ikke var bra. Etterpå var det sjokolade og lystenning hjemme som vanlig.

I går var det gospel-konsert i Filadelfia, pinsemeninghetens årlige veldedighetskonsert. Det er en blanding av konsert og forkynnelse, profesjonalisme og dugnad. Gospelkoret er det sug i og solistene er svært gode. Orkesteret er bra og den musikalske lederen er riktig mann på riktig sted. Så er det alltid tekniske problemer, så kraftige karer må løpe til og fra med ledninger og utstyr og fikse. Men ånden svever over vannene og publikum er entusiastisk og med på alt. Det er godt å komme inn i sånne forsamlingssaler der man med en gang merker at folk hører til og setter pris på hverandre.

I kveld er det adventskonsert i Fella- og Hólakirkju. Kirkekoret og solister og orkester. Jeg skal dit. Det skal bl. a. synge to verk som de sang på adventskvelden på søndag, av Hildigunnur Rúnarsdóttir (Canite tuba) og Bára Grímsdóttir. Særlig “Ég vil lofa eina þá” av Bára var flott. Jeg gleder meg.